Lykken er en overnattingsgjest... eller tre

Før helgen fikk jeg spørsmål fra min svigerinne om vi hadde mulighet til å passe nevøen og niesen vår. Jeg nølte selvfølgelig ikke med å si ja. Faktisk så hadde jeg tenkt på det for ikke så lenge siden at vi nettopp burde gjøre det. Invitere til overnattingsbesøk altså.

Ungene ble i hundre. I alle fall Snapp og Snute da disse fire er jevngamle. Snipp var litt mer sånn: Hvem skal jeg ha på overnattingsbesøk da?? Og siden vi har villa på 99 kvadratmeter og i alle fall flust av hjerterom inviterte vi like godt nok en gjest. Tipp topp stemning fra alle kanter!

Det ble selvsagt hæla i taket, høyt toneleie og mor burde investert i øreklokker... Eller.. nei, vent litt! Med seks barn i huset var det så stille at man nesten kunne høre en knappenål falle! Jeg måtte jevnlig sjekke at de faktisk var der og ikke hadde rømt...

Seks barn er jo ingen sak utbrøt jeg til mannen mens jeg lykkelig slurpet i meg kaffen som fortsatt var varm. Nei, nei svarte han før han forsvant på cup med Bonusen. Tilbake satt jeg med seks barn fra åtte år og nedover. De var jo som engler og jeg var egentlig ganske høy på meg selv over hvor bra dette gikk.

I alle fall fram til leggetid..

Da var det selvsagt to stykker som ikke var spesielt giret på å sove. Typisk nok var det en på hvert rom, men etter litt "hysjing" og "nå må vi sove" fant de roen og sovnet. Litt av sjarmen med overnatting er uansett litt for sen i seng, fnising og prating i sengen før man sovner :-) Det er liksom litt obligatorisk at man skal være litt trøtt dagen etterpå en overnatting. Jeg var dog ikke helt forberedt på at det var jeg som skulle være zombien. Søndagen kom plutselig mye tidligere enn jeg liker!...zzz...

Pannekaker til frokost!

Jeg tror barn har godt av å være på overnatting. Om de vil selvsagt. Det å overnatte kan være annerledes enn å bare være på besøk noen timer. De lærer at det finnes andre regler enn hjemme. Eller kanskje de samme? De får øvelse i å respektere andre voksne, og kanskje får de nye utfordringer?  Selvsagt skal det være mest kos og kjekt, men når man har egne barn så må neæsten reglene gjelde for alle. Som om at en må rydde opp etter seg. Dumt om den regelen bare skulle gjelde for mine. Som tante/ onkel er det verdifulle bånd som skapes i slike sammenhenger. Jeg husker bare mine egne overnattingsbesøk hos tanter/onkler og søskenbarn. Fantastiske minner! Jeg håper jeg kan skape slike minner med mine tantebarn også! :-)

Jeg tenker likevel jeg venter noen uker med å gjenta suksessen siden jeg til tross for snille barn sovnet helt utslitt på sofaen i går kveld!

Fortjent kvelds!

Kunsten å kunne si nei

Mine foreldre lærte meg folkeskikk og fortalte meg at man måtte møte andre med respekt og høflighet. Personlig mener jeg de gjorde en svært god jobb. Jeg klarer meg for eksempel utmerket i jobben som kundebehandler. Det er bare en ulempe. Jeg har store problemer med å si nei. I tillegg er jeg veldig lettlurt. Begge disse to til sammen utgjør en dårlig kombinasjon.

Her kan vi nevne i fleng. Lotteri i syden, tran som blir solgt på et gatehjørne, boksalg over telefon, forsøk på oppsigelse av abonnement som plutselig blir til forlenget bindingstid osv. Jeg er slett ikke impulsiv og i det jeg  forlater åstedet eller legger på blir jeg både kvalm og uvel. Men lærer jeg av det?

Nei...

I dag var jeg og Snapp i byen for å kjøpe sko. Etter å ha tenkt i månedsvis slo jeg endelig til på et par sko jeg har siklet på lenge. Med hver våre par sko i boks gikk vi med raske steg mot toget. Det vil si. Jeg gikk raskt og Snapp luntet etter. Og da.. typisk nok blir jeg offer for nok en sånn hjørneselger. Vanligvis får jeg gå i fred når jeg har ungene med, men uheldigvis så han ikke Snapp. Dagens tilbud var body scrub.

Forsiktig forsøkte jeg meg på at jeg måtte nå et tog, men dette tok bare fem minutter. Selvfølgelig. Og det kunne jeg jo ikke si nei til. Den profesjonelle hudterapeuten undersøkte hendene mine grundig og konkluderte med tørr hud som jo passet perfekt med denne skrubben! Det var jammen bra. Han pratet i vei på en miks av norsk og engelsk. Passet på å fortelle meg at jeg hadde både vakre øyne, vakker hud og at han helt klart foretrakk brune øyne framfor blå. Igjen flaks at jeg hadde brune øyne. Komplimentene haglet så jeg ble helt ør. På toppen av det hele syns han jeg var så vakker og snill at han ville hjelpe meg med å bli kvitt de kvisene jeg hadde. Så jeg skulle få, ja få! En ansiktsvask som kom til å fjerne disse på et svusj! Og alt dette skulle jeg få til den nette pris av 600 kroner. Det var med 200 kroner rabatt!

Mannen: Now, say your halleluja, lady!

Jeg: Eh.. Nei, jeg tror ikke jeg skal ha...

Mannen: Er det for dyrt?

Jeg: Eh.. ja, du ser jeg har fire barn .. (ror desperat)

Mannen: No worries, I'll check ( stirrer blankt på skjermen i 30 sekunder) Okei, du kan få min discount og da blir the price 500. Now, halleluja lady?

Jeg: Tror ikke jeg vil ha...

Mannen: 350! Only for you!

 For å si det sånn... Jeg rakk aldri toget, men er i alle fall eier av en fryktelig dyr scrub med salter fra dødehavet! *sukk*

Vår i Bergen

Endelig ser det ut til at værgudene har forbarmet seg over Bergen og gitt oss vår. Riktig nok hadde vi en fantastisk sommer og høst, men det er liksom glemt. Nå er det våren som gjelder. Ungene lurer på om vi ikke kan gå på stranden for å bade. Det sier jo litt om hvor ofte vi har sol.. Badingen må vi nok vente litt med, men det er deilig å kunne være ute uten å få neglebitt og urinvesinfeksjon. Det å kunne se smilende barn med kinn farget røde av frisk luft og ikke av frost gjør en mor varm om hjertet. Snute synger lykkelig om lille Måltrost som er så glad om og om igjen for det er den eneste setningen han kan, men det går fint. På onsdag så jeg til og med en sommerfugl! Jeg kvapp litt for jeg trodde jo det fortsatt var vinter, men der satt den lille, fine bevingede krabaten og minnet meg på at vi går mot lysere tider. Pappaen min sendte meg en snap i går med bilde fra utsikten hjemme og teksten: Hva er dette?? Jeg skjønte det ikke først, men det var solen han mente :) Utrolig hva dette lyset på himmelen gjør med oss. Og i kombinasjon med gresset som sakte blir grønnere, blomster som våkner fra dvalen, barnelatter i gaten og møkkete sko i gangen blir følelsen nesten magisk.

Unnskyld våren! Jeg har alltid sagt at høsten er den beste årstiden. Jeg tok feil. Våren, jeg elsker deg!

Sukkersøtt og sukkerfritt

Ute river vinden i taket. Jeg kan høre regnet piske mot ruten. Det er storm. Et vindkast løfter gardinen og sender et kaldt gufs gjennom rommet. Jeg grøsser og trekker dynen tettere rundt meg. Liker ikke sånt vær. Leter etter den varme kroppen din. Finner den og kryper tett inn til deg. Mage mot rygg. Du puster lett. Er langt borte i drømmeland. Bare sukker svakt i det de kalde føttene mine sniker seg inn mellom bena dine. Hånden min hviler mot brystet ditt. Kjenner det hever og senker seg i takt med hjerteslagene. Kroppen min fylles av glede. Så heldig jeg er som har deg. Du som er min trygghet og styrke uansett om det stormer eller er solskinn. Jeg vet alltid at du er der for meg. Å som jeg elsker deg! Jeg kryper nærmere. Pusten din er søvndyssende så snart sovner jeg trygt i varmen din.

Ikke sukkersøt pai

( Nok til 2 små skåler)

1 dl blåbær

1 dl kesam

Ca 1 dl havregryn

Vaniljestang eller vaniljepulver

En ss sukkerfritt eplesyltetøy

Ha blåbær i bunn. Jeg brukte halvtinte. Bland kesam med vanilje og legg over bærene. Strø over havregryn blandet med eplesyltetøyet. Om det ønskes en sprøere topping kan du riste havregrynene noen minutter sammen med eplesyltetøyet på en stekepanne eller lignende før du heller det over.

Stekes på 200 grader i 30 min.

( Denne kan også lages i en søndagsvariant. Prøv gjerne med epler! Til en stor paiform trenger du 3- 4 epler, 200 gr smør, 200 gr sukker, 200 gr mel. Bland smør og sukker før du blander i melet slik at det blir smuldrete. Hell over eplebåtene, strø over kanel og stek på 200 grader i 30 min. Så enkelt! For ekstra spenst tar du først på 2/3 av smulderet, tar på noen klatter vaniljekrem før du heller over resten av smulderet. Så enkelt, men så godt! Her forsvant den før jeg rakk å ta bilde. Denne paien var nemlig et uhell siden jeg manglet egg da jeg skulle lage eplekake..

)