torsdag 29. august 2013

Premiere

Ja, nå tenker jeg dere lurer litt! Saken er at jeg har fått en spennende utfordring. I forrige uke fikk jeg nemlig en av mine favoritt forfattere til å lese den Gladiatorfortellingen som jeg skrev og guess what.. hun likte det! Hun mente jeg burde skrive mer og slike tilbakemeldinger kan man ikke la gå upåaktet hen. Jeg skal ikke nevne navn på forfatteren siden det blir så pinlig for henne dersom det viser seg at jeg bare var heldig med denne fortellingen :)

Jeg har ingen intensjoner om å bli forfatter, men klart. Inne i hodet mitt lever det en hel mengde mennesker og historier ( nei, jeg er ikke schizofren...) og jeg elsker å skrive. Så om noen i tillegg kan synes det er kjekt å lese det jeg skriver er jo det utelukkende en vinn- vinn situasjon for mitt vedkommende. Jeg har også fått fine tilbakemeldinger fra andre som har lest den historien og merkelig nok vil de høre mer. Jeg har derfor bestemt at Gladiator skal få en fortsettelse. Hvor mye fortsettelse den får, det vet jeg ikke. De siste dagene har jeg vært nedgravd i Romerrikets historie så får vi bare håpe jeg klarer å sette sette stemningen korrekt.

Jeg skal derimot ikke tvinge dette på dere så jeg må finne en løsning for hvordan dette skal foregå i det skjulte. Det kommer derfor til å bli litt endringer her på bloggen fram til mandag. Premierdatoen på fortsettelsen er nemlig da. Jeg innrømmer at det hele er litt skummelt! Lille meg skal liksom gå offentlig med mine skriblerier som sikkert egentlig bare er ment for meg... Noen sjanser må man likevel ta her i livet..

Mer info kommer!


Ps. De som ikke har lest del 1 finner den i bunnen av dette innlegget

Ps2. Jeg bryr meg ikke så mye om tilbakemeldinger på det jeg skriver, men i dette tilfellet setter jeg stor pris på det! Enten som kommentar her eller på facebook. Eventuelt der dere måtte føle det passer... Jeg føler nemlig jeg står på dypt vann nå! Korrigert: Likes på facebook funker også! :)

mandag 26. august 2013

Energibrød

I helgen fikk jeg et plutselig innfall om å bake brød. Jeg hadde lyst til å eksperimenter litt og laget derfor mitt eget energibrød! Jeg var litt spent på smaken, men vil absolutt si meg fornøyd med eksperimentet. Mannen godkjente det også. De små var kanskje ikke like begeistret, men det er jeg vant til. Snapp elsker brød, men da brød kjøpt i butikken. Om han hadde fått lov hadde han spist et helt brød alene. Problemet er at jeg tror han er litt intolerant for hvetemel og prøver å finne alternativer til brød, men det er slett ikke lett når han så og si bare liker brød. Fra butikken altså. Jeg hadde likevel et lite håp denne gangen. Han spiser det riktig nok, men rynker så kraftig på nesen at jeg er redd han kommer til å få rynker!

Til tross for lunken anmeldelse hos de små vil jeg likevel dele oppskriften med dere!

300 gr havregryn
100 gr sesamfrø
50 gr linfrø
50 gr solsikkefrø
150 gr mandler

Males til mel. Om man ønsker større biter av mandler kan man hakke disse opp for seg selv.

1 kg siktet spelt
1 pk gjær
1 liter lunkent vann
1dl olje
1 stor skje honning ( eller annen søtning)
Salt etter ønske

Blant alt sammen. Deigen skal være klissete og ikke slippe bollen slik vanlig brøddeig gjør. Eltes lett med sleiv i bakebollen før en spar det over i brødformer. Jeg fikk tre brød ut av denne deigen. Heves en time under plast.

Stekes i ovn på 200 grader i ca 50 minutter.


Brødet ble saftig og jeg har ikke hatt vondt i magen slik jeg vanligvis får av brød disse dagene hvor jeg har spist dette brødet så jeg kommer nok til å lage dette igjen. Til tross for at det ikke var ungene sin favoritt :) Nok et pluss er at det metter mye bedre enn butikkbrødene. Hurra for det!

fredag 23. august 2013

Jomfrutur

Dere som kjenner meg og har lest på bloggen har nok skjønt at jeg har lagt min elsk på serien Nattmannens datter. I går følte jeg at jeg gikk litt i hennes fotspor. Jeg skulle debutere i Stoltzen, stedet hvor verdens bratteste løp går i september, Stoltzekleiven opp. Jeg har for så vidt ingen planer om å delta der. Stoltzen har for øvrig ingenting med nattmannens datter og gjøre heller, men jeg tenkte på henne mens vi gikk utover mot Sandviken hvor løypen starter. Hun gikk nemlig ofte denne veien for å møte sin kjære Dragon. Jeg hadde mest lyst til å ta buss ut, men Gasellen insisterte på at vi skulle gå. Det er jeg glad for for ellers hadde jeg ikke fått muligheten til å fantasere litt om gamle Bergen og Sandviken.

Jaja.. nok om det! Jeg må innrømme at jeg var spent og forberedt på å be om nåde på veien opp. Veien ble opprustet i 2012 og er en fantastisk vei opp på fjellet. Eller skal vi si trapp? For det er det det er. En gedigen steintrapp og det var ikke knærne mine begeistret for så det gjorde det litt tungt. Vi tok oss god tid opp og jeg ble overrasket over hvor kort vei det var opp! Plutselig var vi halvveis. Like plutselig var vi på toppen.


Misforstå meg rett. Det var ikke en lett tur, men jeg hadde en forventning om at jeg nærmest skulle dø og det var jeg ikke nærheten av. De som løp forbi meg derimot hørtes ut som om de var på det stadiet så om jeg hadde løpt hadde kanskje ståa vært annerledes... Jeg kan vel si jeg er litt skuffet for jeg hadde sett for meg en tøffere tur enn det det var. Eneste som er uenig med meg i det utsagnet er knærne mine.

Vi hadde også en interessant samtale med en bekjent vi traff. Han brukte ti minutter opp Stoltzen! Respekt! Jeg har ikke noe mål om å slå den for å si det sånn!  Vi tok oss god tid til å nyte utsikten fra Sandviksfjellet før vi la turen videre mot Rundemanen. 


Verdens fineste by i mine øyne!

Med friskt mot la vi i vei mot Rundemanen. Den kunne skimtes i det fjerne, men det så ut til å være noen topper som måtte forseres for å nå den. Veien fant vi lett. Vi var ikke de første som hadde vandret i byfjellene. Etter to forserte topper syns imidlertid Gasellen det fikk være nok. Heldigvis ble hun hørt og det begynte å flate ut noe samtidig som vi kunne se at det kun var en liten kneik igjen. Jeg ble så jublende glad at jeg løp oppover. Det var bare for å finne ut at det som hadde sett ut som om Rundemanen lå rett bak en knaus var et synsbedrag på grunn av den enorme masten som er landemerket for Rundemanen. En svær slette og en liten topp skilte oss fortsatt. Det var likevel ikke noe alternativ å droppe det så vi tok en snarvei gjennom en myr og lykken var stor da vi endelig stod på toppen!

Utsikt fra Rundemanen

Vidden videre innover byfjellene bak Rundemanen

Veien ned igjen var som en lek. Grusvei ned til Fløyen og videre på asfalt ned til sentrum. Bekken, rygg og hofter syns ikke noe særlig om siste stykket da så jeg er rimelig ødelagt i dag, men det var absolutt verdt det! Hele turen var en opplevelse i seg selv. Det var nesten rart å komme ned til sentrum og bylydene igjen for oppe på fjellet følte man at man var dypt inne på fjellheimen. Vi er heldige i Bergen som har slike flotte byfjell med turstier. Jeg burde være flinkere til å bruke dem.

Når jeg nå kan krysse av Rundemanen (568 moh) på listen kan jeg også konkludere med at jeg har fullført 1/3 av fjellene. Veldig stolt over meg selv og veldig takknemlig for alle som heier, og ikke minst blir med på tur. Men jeg er ikke ferdig enda så det kommer nok flere fjellturinnlegg! Håper ikke dere er lei! :)

onsdag 21. august 2013

Hjemmelaget

I helgen var jeg og de tre små bukkende Bruse hjemme alene mens pappaen og Bonusen var på fotballcup. Vi sparket helgen i gang med en spontan shoppingtur. Vi måtte jo ha nye klær til 1. klassingen vår. For å gjøre det litt ekstra spennende skulle vi ta både tog og bybane ( bergenser utgaven av trikk). Den som var mest spent var nok mor, men det gikk over all forventning så jeg var overbevist om at helgen kom til å bli super.

Søndagen ble vi derimot litt utålmodig alle mann og underholdning måtte til. Jeg følte meg brått litt kreativ så jeg gikk i gang med å lage play-doh. Hjemmelaget altså. Jeg forsøkte først en oppskrift jeg fant på nettet, men den inneholdt så mye olje at den bare ble fet. Jeg oppdaget at oppskriften stort sett var det samme som trolldeig så jeg tok utgangspunkt i det og resultatet ble veldig bra om jeg skal si det selv!


Konsistensen ble så og si helt lik vanlig play- doh. Utfordringen ble å få fargen jevn. Jeg brukte gelefarger, men det kan være det er bedre å bruke flytende konditorfarge. Ikke hadde jeg så stort utvalg heller, men ungene brydde seg ikke. De koste seg lenge med å lage pølser, pepperkaker og hamburgere. I mellomtiden kunne jeg drikke en kopp kaffe mens den fortsatt var varm. Luksus! Fargene jevnet seg også ut etter hvert som de knadde og kjevlet deigen noen hundre ganger så egentlig hadde jeg ikke trengt å bruke så mye tid på akkurat det.


Dersom du har lyst til å prøve er oppskriften enkel:

2 dl mel
2 dl kokende vann
1 dl salt
En ss olje
En ss sitronsyre

Bland det tørre og bland inn olje og vann. Rør det sammen til en jevn deig og avkjøl. Bland med ønsket farge. Anbefaler ikke å gjøre dette om du har planer om en fest i nær framtid. Ja, med mindre det er snakk om Halloween fest...


Jeg er fortsatt grønn/gul/brun rundt neglene etter prosessen tre dager etterpå, men det forsvinner vel snart og det var absolutt verdt det!

Lykke til! :)


fredag 16. august 2013

Magiske Løvstakken

Det var dags for nok en fjelltur. Det var Gasellen som denne gangen bød opp til dans. Siden Løvstakken ligger et steinkast fra jobben min (om man er god på å kaste vel og merke) avtalte vi å møtes på min jobb og gå på direkten etter endt arbeidsdag.

For å komme på rett side av veien må vi krysse Fjøsangerveien som ikke akkurat er en liten bilvei. Det tegnet i grunn dårlig når vi fikk problemer allerede der. Vi fant nemlig ikke overgangsfeltet! Det viste seg til slutt at overgangsfeltet gikk UNDER veien og vi hadde rett og slett gått forbi. Etter dette gikk det faktisk veldig greit. Vi gikk rett på stedet hvor stien begynte og vi var skjønt enige om at det skyldes dyktighet og ikke flaks. Selvfølgelig.

Spot on!


Veien var godt synlig og det gikk raskt oppover. Første delen av stien var inne i skogen og jeg er ikke veldig fan av å gå i skog. Det blir litt klaustrofobisk og jeg har litt for god fantasi. Har aldri sett verken hulder eller troll, men hvem vet, kanskje en dag?? Det var derfor en lettelse å komme ut slik at vi kunne ha første drikkepause.

Hvem skulle tro dette var midt i Bergen?

Godt med litt utsikt igjen etter skogsturen!


Stien bar oss fint oppover og det var aldri noen fare for at vi skulle gå oss vill. Vi kom oss til topps. Løvstakken befinner seg 477 moh, men der oppe føles det som man er på verdens tak! Vi kunne se i alle retninger. Fra Folgefonna til langt ute i havet. Flyene som var på vei inn mot Flesland var nærmest i høyde med oss. Riktig nok på trygg avstand, men det var rett og slett magisk. Vi nøt utsikten både lenge og vel mens vi koste oss med appelsiner, sjokolade og nøtter. Vel fortjent syntes vi.





Veien ned igjen gikk like fint selv om vi faktisk klarte å gå en helt annen vei ned.
Jeg: Gikk vi forbi denne masten opp? ( Masten er gigantisk)
G: Hmmm.. ja, gjorde vi ikke det? Du sa det ikke var denne masten, men lenger oppe.
Jeg: Ja, jeg har vel mast så mye at jeg ikke la merke til den..
( tenker at nå har jeg fått Alzheimer, jeg legger da alltid merke til sånne landemerker!)

Ganske bratt nedstigning..


Heldigvis for meg hadde jeg rett. Vi hadde IKKE gått forbi den masten for nå kom vi ned på motsatt side av en bekk som vi ikke krysset på veien opp. Hadde vi gått den stien opp hadde vi spart oss for mye skog, men hei! Vi klager ikke! :)

Vi valgte rute opp fra Fredlundsvingen. Stien begynner mellom nummer 27 og 29. Det sies at stien er bratt og ja, det går stort sett rett opp, men helt overkommelig. En veldig fin tur, med flott utsikt det meste av veien. Legger man til godt selskap så blir turen komplett! :)

tirsdag 13. august 2013

Mammaer har også dårlige dager


Kjære guttene mine.

I seks og et halvt år har jeg fått være mamma. Ja, jeg har fått være, for det er ingen selvfølge. I gode og vonde dager. Heldigvis mest gode. Å være mamma ( eller pappa for den saks skyld) er ikke alltid lett. Jeg husker ikke hva jeg gjorde uten dere, men det var nok en god del roligere ettermiddager. Kanskje sov jeg litt når jeg kom hjem fra jobb? Kanskje spiste jeg middag, eller kanskje ikke? Kanskje gjorde jeg ingenting? Nå vet jeg nesten ikke hva ingenting er. Det var natten vi ikke sov på grunn av at Snute hadde mareritt, vi kranglet om støvler eller joggesko, jeg rakk ikke toget og det kokte på jobb. Mamma blir sliten av sånt. På slike dager burde dere fått mammafri og jeg drømmer litt om ingenting. Men rekker bare å drømme et lite sekund.

"Mamma. MAMMA. M.A.M.M.A!" Du, Snapp, har noe viktig du vil si. I samme øyeblikk klatrer Snute opp på øverste punkt i huset og skal hoppe. Snipp kommer som en virvelvind inn døren. " Jeg må tisse. Jeg må bæsje. Jeg må ha hjelmen min. Jeg må ha vann NÅ!" Å som jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å bare høre på deg, Snapp, men Snute må reddes. Så kan jeg lytte. Mammahjertet knirker litt da du blir lei av å vente og begynner å leke med bilene dine.

En typisk dårlig dag for mamma. På dårlige dager er samvittigheten verst. Jeg skulle vært mer tålmodig, hatt mer tid, hatt flere armer. Jeg strekker ikke til med å være mamma, husmor og yrkesaktiv. Jeg vil være ingenting. Jeg håper dere ikke merker det. Det er jo ikke deres skyld at jeg har en dårlig dag. Det hender likevel jeg må si unnskyld fordi stemmen min var sint uten at jeg egentlig mente det. Uansett hvor sliten jeg er så betyr dere alt. Jeg elsker dere! Ville gått gjennom ild og vann om jeg måtte.

Når roen senker seg og vi kryper ned i sofaen for å se barne- tv skjer det magiske. Dere krangler om å få sitte ved siden av meg. Jeg har fanget fullt og jeg skjønner hvor rik jeg er. Snute ler sin herlige barnelatter når jeg kiler han i nakken. Snapp lener hodet sitt mot skulderen min og stryker meg på armen. Stolt observerer jeg Snipp som løser en vanskelig bane på et strategispill på mobilen min. Herlighet så heldig jeg er som er mammaen deres!

Når nattakoser og " jeg er glad i deg" er delt ut til alle tre svulmer mammahjertet mens jeg tenker at jeg ville ikke byttet ut dette til fordel for ingenting mot alt i verden. De dårlige dagene er definitivt mye bedre nå som jeg er mamma. Takk for at dere er til!

Klem fra mammaen deres <3


lørdag 10. august 2013

Hello gangsperr!

Er du en av de som har tusen unnskyldninger for ikke dra på treningssenteret eller? Velkommen i gjengen. Eller kanskje du synes det er for dyrt med et medlemskap? Vel, fortvil ikke! Jeg har løsningen og det finnes ingen unnskyldning lenger. Man kan nemlig trene hjemme på sitt eget stuegulv uten noe hjelpemiddel. Bare bruk din egen kropp!

Jeg følger en svensk mammablogg om trening og her om dagen var det lagt ut et innlegg om en slags pyramidetrening av bein. Tilbakemeldingene var av slaget: Aldri hatt sånn gangsperr før! Da tenkte jeg selvfølgelig at dette må testes. I går passet dette perfekt siden Snapp var syk og måtte være hjemme fra barnehagen så med han godt plassert foran barne-tv gikk jeg i gang.

Dette er en serie av seks ulike øvelser. For hver øvelse øker man med 10 repetisjoner. Første er 10, neste er 20 og siste er da selvfølgelig 60. Åh hallo så tunge de 50 og 60 ble! Der måtte jeg pause halvveis på begge for å hente meg inn igjen. Når man så er kommet til 60 skal man ned igjen med de samme øvelsene, altså 50, 40, osv. I går testet jeg hvor langt jeg kom i løpet av 20 minutter. Jeg klarte da å komme meg opp til 60 så her er det litt å jobbe med. Man kan selvfølgelig bruke så lang tid man vil og fullføre hele pyramiden, men jeg syns 20 minutter var et greit utgangspunkt. Målet er selvfølgelig å fullføre hele pyramiden i løpet av 20 min! Øvelsene kan man velge selv, men jeg brukte de som var oppgitt. Det fine med dette er at du kan gjøre det hvor som helst: i stuen, i hagen, på hytten, på ferie og til og med i lunsjen! Anbefaler da at man har tilgang på en dusj for dette blir man svett av!

Om du vil teste dette så trenger du:


Treningstøy! Legg gjerne til et håndkle og en drikkeflaske også.


Kle på deg og ta en kikk på denne her for øvelsene og en gjennomgang. Utstyr deg gjerne med litt ekstra pågangsmot også.

Du er nå klar. Etter jeg var ferdig hadde jeg problemer med å komme meg opp og ned trappen. Allerede i går kveld kom gangsperren. I dag kjennes det ut som dag 2 med gangsperr, men det er jo bare dag 1 så gruer meg litt til i morgen. Det er uansett bare godt å kjenne at man har brukt kroppen så jeg anbefaler alle å teste denne øvelsen! Trening er jo gøy! :D

Lykke til og gi meg gjerne et ord om du tester det ut!

( Om noen ikke vet hva gangsperr er så er det altså treningsverk)


mandag 5. august 2013

Supermamma


Rett før jeg gikk på ferie var det en kollega ( og bloggleser) som sa til meg at jeg var en sånn supermamma som tok ungene med på tur og aktiviserte dem. Dette vil jeg påstå at kun er en bloggsannhet. Jeg sliter min andel i sofaen mens ungene må aktivisere seg selv for å si det sånn. Jeg syns likevel det var litt artig at hun nevnte det for jeg har nemlig lenge planlagt et innlegg om en annen supermamma jeg er så heldig at jeg kjenner. Det er litt skummelt å skrive slikt. Vinklingen må bli rett, kan ikke bare skrive fjas liksom! :)



Denne fantastiske supermammaen har jeg ikke kjent så lenge. Snart ett år faktisk. Jeg traff henne da vi ferierte i Tyrkia i fjor. Vi bodde på samme hotell. Datteren hennes hadde gått seg en tur på egenhånd så hun kom bort på bassengkanten til meg og lurte på om vi hadde sett henne. Det hadde jeg ikke, men hun var heldigvis ikke så langt unna så da de var gjenforent kom hun tilbake og vi ble sittende og prate. Hun hadde to barn som var så og si like gamle som Snipp og Snute. Jeg husker jeg først ble dritmisunnelig på hvor slank hun var ett år etter fødsel. Ved siden av satt jeg som en flodhest. Sjalusimonsteret var absolutt til stede et lite øyeblikk. Hun var så hyggelig og søt at jeg heldigvis raskt glemte å være sjalu. I tillegg syns jeg hun var tøff som reiste alene til syden. Minsten var av praktiske årsaker ikke med, men likevel. Jeg hadde aldri våget å reise helt alene til syden, men denne opplevelsen ville hun gi datteren.



Det er nemlig sånn at -A- ofte gjør ting for andre enn seg selv. Hun gjør det for barna sine og de rundt seg. Hun er alenemamma og alle kan nok forestille seg hvor tøft det kan være, men hun beklager seg ikke. Mens jeg ligger på sofaen og beklager meg til mannen over hvor sliten jeg er og orker ikke gå på den ene treningen i løpet av uken har -A- vært på fem. Ikke fordi hun MÅ eller vil ha en fin kropp, men fordi hun vil være et godt forbilde for barna og hun vil at barna skal ha en sunn mor. Kroppen jeg misunte henne var med andre ord et resultat av hardt arbeid.



Etter hvert som jeg har lært å kjenne -A- bedre så er hun også blitt et forbilde for meg. Hun ble mamma svært ung, men har fullført utdannelsen sin. Selv om hun er alene så er hun ikke for sliten til å engasjere barna eller komme seg på trening. Hun bruker de ressurser hun har og der er hun rik. Hun setter pris på å kunne glede andre og hvem sier vel nei til ferskt bakverk på døren? Hun kjemper for det hun tror på og jobber mot de mål hun setter seg. Hun gir mer enn hun tar og slike mennesker har jeg dyp respekt for.



Jeg sier ikke at -A- er perfekt. Hvem er vel det? Vi er nok ikke enige i alt. Dette er min personlige oppfatning av henne. Jeg vet at om jeg hadde vært i hennes sko hadde jeg mest sannsynlig gravd meg ned i medlidenhet og klaget til alle som ville høre, men jeg har aldri hørt henne klage. Jeg tror derfor mange har mye å lære av slike mennesker som -A-. Det er umulig å yte henne rettferdighet i et slikt innlegg, men hun har lært meg at jeg kan visst jeg vil. Jeg har også trøstet meg mange ganger med at de rikeste menneskene ikke nødvendigvis er de med mest penger, men de som er lykkelig for det de har. Det har -A- vist meg at stemmer.



Kjære -A-, takk for at du tok kontakt i Tyrkia og takk for at vi fikk beholde kontakten etter Tyrkia også. Du er et rikt menneske og dine søte små er heldige som har deg til mamma! Jeg vet du ikke alltid tror det selv, men du er tvers igjennom god! Skulle ønske vi hadde bodd litt nærmere hverandre for da tror jeg vi hadde fått mange fine samtaler over kjøkkenbordet! :)


Til opplysning er dette innlegget godkjent av -A-. Alle bilder er tatt av meg og kan ikke kopieres uten tillatelse.

søndag 4. august 2013

Sommerferien 2013


Da er det bare timer igjen av sommerferien 2013. Vi har ikke hatt noen planlagt ferie i år, men jammen har vi fått gjort mye likevel! 


4. Hatt høst. 5. Hatt sommer og måtte ha nye solbriller. 6&7. Vært på mitt fristed
8. Besøkt den lokale stølen. 9. Der kastet vi skoene... 10. .. og badet i elven!
11. Besøkt Gravdalsfjellet. 12. Vært på uteservering i Bergen. 13. Vært på konsert med Rihanna.
14. Fått basseng i hagen. 15. Vært på stranden. 16. Hatt to fjellturer på samme dag. 17. Besøkt Mikkelparken
18. Øvd på nye frisyrer.

Nå er vi altså oppladet og klar til høsten. Krysser likevel fingrene for at vi fortsatt har noen fine dager i vente før høsten kommer. Jeg har jo fortsatt alt for mange noen fjell som skal bestiges før året er slutt. I dette tempoet kan det se ut som om noen må gjennomføres med ski på beina! Jeg er ikke født med ski på beina så det kan bli interessant i så tilfelle.

I dette innlegget hadde jeg jo også tenkt å skrive om at alt var pakket og klart til morgendagens barnehagestart og ikke minst SFO start for Snapp. Herlighet som jeg gruer meg til sistnevnte. Å få skolebarn er skummelt. Jeg kan dog betrygge alle med at absolutt ingenting er pakket og klart enda, jeg er derimot kraftig på overtid. Jeg har brukt alt for mye tid på dette innlegget da arbeidet med å lage et bildegalleri tok MYE lenger tid enn jeg hadde tenkt. Noen av bildene ble ikke helt bra, jeg må tydeligvis jobbe litt mer med denne redigeringen, men veldig veldig kjekt å jobbe litt med HTML koding. Jeg kan i alle fall mye mer nå enn da jeg begynte på dette innlegget for noen timer siden for å si det sånn! :) Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe ( eller noe sånt...) Neste gang jeg gjør dette så vil det med andre ord bli mye bedre. 

Da er det egentlig bare for meg å takke farvel til årets sommerferie, som har vært super, og sette i gang med å lete fram regntøyet. Jeg håper bare det ikke er skittent....

Ønsker alle en flott mandag! :)


lørdag 3. august 2013

Mikkelparken

I går gjennomførte vi det som Snapp har gledet seg til i hele sommer, vi dro til Mikkelparken. Mikkelparken ligger i Kinsarvik, ca 2,5 timers reise ( inkl. ferje) fra oss. Vi gjorde dette derfor til en dagstur. Man kan parkere i Kvanndal og ta ferje direkte til Kinsarvik, men siden denne går sjelden valgte vi å reise Bruravik- Brimnes og heller ta 15 minutters kjøring på andre siden. Vi hadde bestilt fint vær og Yr.no var heldigvis enig med oss. Det vil si helt til fem minutter før vi ankom Kinsarvik. Da kom regnet. Vi voksne sukket litt, men ungene brydde seg ikke.

Heldigvis varte det ikke mer enn en time. Jeg visste at Mikkelparken var liten, men visste ikke at den var så liten. De hadde et innendørs lekeanlegg som var veldig greit når det regnet. Ellers var det litt trøbåter, kræsjbåter og småbiler. Et lite område med dyr var det også.
Ikke noe å si på utsikten i alle fall!

De hadde jo selvfølgelig også et badeanlegg der som måtte testest. Siden solen kom ble det heldigvis mulig å gjennomføre. Snute var da begynt å bli trøtt så han klarte ikke helt å bestemme seg for om han skulle være i bassenget eller ikke, men de andre koste seg masse. Vi valgte å gjøre dette til slutt og så spiste vi litt før vi dro hjem igjen.



Dette var helt supert for de minste. Bonusen på 12 syns nok alt uten om badingen var relativt kjedelig. Utenom badingen var det mineralelven som falt mest i smak. Her kunne vi kjøpe sandsekker som skjulte "diamanter" og når vi vasket den i vann dukket de på magisk vis opp! Selve parken var greit oversiktlig, tidvis litt dårlig skiltet. Veiene kan de med fordel oppgradere. Noen steder var det vanskelig å komme fram med vogn. Jeg syns også at innsjøene var også litt dårlig sikret så i natt har jeg hatt mareritt om at Snute falt uti en av disse. Ekstra stor pluss får de gullgraver premie. En gullstein for en hardangerbestikk skje! Super park for de minste. Jeg tenker been there done that, men ser ikke bort fra at ungene kan tenke seg en tur til! :)

( IKKE sponset innlegg om noen skulle tro det.)